fredag 18. august 2017

Vingenatt dikt 19 av 20...



ENGEL

Før eg høgg mine
Eigne usanningar
I stein eller
Sår dei i den
Frosne jorda:

Huset ditt står ved
Verdens ende eg går
Gjennom den tomme hagen.
Vindauget brenn raudt
Eg er dødsbleik som
Fallen snø.

Sarah Kirsch
(gjendikta av Ragnar Hovland)

fredag 21. juli 2017

VINGENATT DIKT 18 AV 20...



de døde
står ved en annen bredd

lenket til det lys

vår erindring er bygget av

 
    Lars Saabye Christensen

mandag 10. juli 2017

VINGENATT DIKT 17 AV 20...



falne engler står aldri opp igjen
de er sotsvarte   i lyssjakta vever
edderkoppen et nett   de fant ingen skyld
og derfor ser de bare etter den skyldige

   Jan Skácel
(gjendikta av Jo Eggen)

VINGENATT DIKT 16 AV 20...


SKYTSENGELEN

Jeg er fuglen som banker på vinduet til dig om morgenen
og følgesvennen din, han du ikke kan vite,
blomstene som lyser for den blinde.
Jeg er brekronen over skogene, den blendende
og malmstemmene fra katedralens tårn.
Tanken som plutselig faller ned over dig midt på dagen
og fyller dig med en besynderlig lykke.
Jeg er en du har elsket for lenge siden.
Jeg går ved siden av dig om dagen og ser ufravendt på dig
og legger munnen på hjertet ditt,
men du vet det ikke.
Jeg er den tredje armen din og den andre
skyggen din, den hvite,
som du ikke har hjerte til
og som ikke kan glemme dig mere.

 Rolf Jacobsen

fredag 30. juni 2017

VINGENATT. DIKT 15 AV 20


SORGENS ENGEL

Ledet av en engel
finner sorgen frem
til verdens villfarne
og utålmodige hjerter
Sorgen finner sitt sted
for sorgen er helliget
ved engelen lytt i natt
til dens hviskende bønn
om jord til et lite frø
fra Edens bugnende have

Arnold Eidslott

fredag 3. mars 2017

VINGENATT DIKT 14 AV 20...




HIGHGATE

Det går en engel gjennom stuen - :
du nær den uoppslåtte boken,
frikjenner meg 
på nytt.

To ganger finner røsslyngen næring.
To ganger blekner den.

 Paul Celan

(gjendikta av Stein Dahl Mathisen) 

VINGENATT DIKT 13 AV 20


DEN UNDERLIGA VISAN

Floderna rinner uppför bergen,
stjärnorna regnar
som blom från himmelsträdet,
i månskenet dansar en orm,
och en  ängel går nattvakt
kring en evig kärlek,
när jar hör den visan
som du sjöng en gång för mig.

Bo Bergman