Her kjem eit Einar Skjæraasen dikt

Her

Her vil mi vise kvitre,
her vil min høgsang bo.
Lyse er alle lunder,
fordi det var her ho lo.
Her vil mitt vemod tone
ut i all evighet.
mørke er alle skoger
fordi det var her ho gret.
Her er mi gode kjelde,
her er min muntre bekk.
Her dufter alle stier
fordi det var her ho gjekk.
Hit vil jeg gå og prise
dagen når sola glar.
Her vil jeg signe landet, 
Fordi det var her ho var.

Einar Skjæraasen

"Vennskap" er navnet paa eit Stein Mehren dikt som eg er veldig glad i...

Vennskap


Hva jeg søker i vennskapet
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene. For ennu leter jeg
og jeg søker ikke lenger trøst og trygghet
ikke engang bekreftelse søker jeg
Det har jeg fått eller stjålet som barn
Det forsøker jeg å gi mitt eget barn
Jeg er langt over førti år
Det er ikke mer å hente av slike ting
Min ensomhet blir ikke mindre av å støtte seg
til andres

Hva er det da jeg søker
Jeg går og bærer på biter av visdom
brokker av mening, ilanddrevne skår av
skjønnhet, bruddstykker som ikke passer sammen.
Og det jeg søker er noe som stemmer med mine
funn, de få og forferdende øyeblikk
da mine ord og en annens ord
plutselig faller på plass i hverandre
Og jeg ser mer enn jeg kan se alene
Jeg ser!

Stein Mehren 

Diktet eg har valgt i dag er Den vesle stjerna til venstre for Orion av Hans Børli

Den vesle stjerna til venstre for Orion

Øde ligger høgdene under himmelen.
Den vesle stjerna til venstre for Orion
blunder stundevis bort.
Som et barneøye under trøtte vipper.
Jeg sitter og tenker på menneskenes sorger
… barn som gråt
den dagen mederne stormet Ninive …
Himmelen hardner mot frost.
Den vesle stjerna til venstre for Orion
er ikke lenger å se.
Men Orion står der,
truende stor,
med sverd i sitt skrå belte.
Å, denne store stumhet
rundt alle stjerner,
alle hjerter, alle rop i natta!

 Hans Børli 

Eit muntert dikt av Herman Wildenvey er ein grei start på dagen...

UTROLIG

Fisker Per Steng var så vakker en kar
som noen gang satte et garn.
Konen var liten og sliten og rar,
hun hadde hatt elleve barn.
Men alltid forelsket, beundrende vekk
satt hun og skrøt av sin Per:
Per Steng er vel vakker, Per Steng er vel kjekk,
og så go’ som han er når han ler.
En gang, – det var i kaffekalas,
spurte hun alle som én,
spurte til alles bestandige spas:
Er ikke mannen min pen?
Er ikke mannen min vakker og gó,
sa hun med salige smil.
Per Steng satt på tunet og puslet med no’,
en kjempe med solbrun profil.
Jo da, sa konene alle som én, -
for noenting måtte de si.
Jo, det er visst, han er inderlig pen,
og sånn som han holder seg, De.
Ja, nikket konen og så på sin mann
som satt der og bøtet et garn.
Det er ikke mulig å se på ham
at han har hatt elleve barn.

Herman Wildenvey

Her kjem eit Gene Dalby dikt som eg synes er heilt herlig...

Jeg drømmer om å skrive dikt

Fri av form

Fulle av farge

Ikke risse dem på huden

Men sprøyte dem inn i årene

Så jeg ikke kan se dem

Men føle deres rytmer under huden

Gene Dalby

Eg velge å legge ut eit dikt av Magli Elster i dag og...

NATTEN

Ganske stolt må du være
når du går ut av meg
himler har åpnet seg
tulipaner skreket høyt
i farger som kakaduer
tigresser har knurret og canyons
slått sprekker i jorden
røde og brune
millioner av år tilbake
på den tid stjernene sendte ut det lyset
som skinner i aften,
og den samme stjernen lyser over deg og over alle
som får lov til å sove
hos hverandre.

Magli Elster

Magli Elster har eg heilt gløymt å legge ut her...

SPEILET

Et speil
der jeg ser mitt ansikt
å dette ansikt en alltid har med seg
stygt og vakkert, ømt og ondt
plutselig er det blitt et ansikt jeg minnes
fra onde dager og tunge netter
og morgener av klarhet, blå:
Sisyfos' ansikt, når steinen
skal løftes og bæres opp igjen.
Ønsket om frihet fra håp, kan det være risset inn
i dette ansikt som er mitt?

Magli Elster

Olav H. Hauge har her vore alt for lite av...

Elvi burtanum fjorden

Ho dett og dett
i dag som i går,
dett i berg
der berre ørn
fyk -
dett i eino,
dett tungt mot fjell
utan ljod,
utan song,
strævar og dett -
velt fram
or giljar og gjøttor,
bullar
i kvitskjegget,
stoggar
og heng -
dett
i tidløyse,
dett
i marebunden draum -
fær ikkje ord fram,
ikkje ljod…

Olav H. Hauge 

Lenge sidan eg delte ein sang, saa i dag legg eg ut Anne Grete Preus sin versjon av Erik Bye sin " Vår Herres klinkekule"

Eit av dei dikta til Halldis Moren Vesaas som eg er mest glad i er "Bladrik grein", saa her kjeme det...

Bladrik grein

Eit nytt hjarte - er det så rart?
Det får vi da rett som det er!
Det får vi kvar gong vi møter
ein som vi rett får kjær.
Da brest det fram i vår bringe
under hans varme ord
eit hjarte til, som er berre for han
og vil han alt godt på jord.

Slik veks vi med hjarte ved hjarte
som greiner med blad kvar vår,
meir indereleg fast til livsens tre
for kvart eit nytt som vi får.
Det svid til mergen når eitt av dei blir
i utide rykt frå si kvist.
Eg veit ikkje kva for eit av mine
eg nødig ville ha mist. -

Å jo, dette leande, store, som gløder
for deg, venn, må losne sist!

Halldis Moren Vesaas

I dag har eg vore i bryllup, saa eg legg ut eit dikt der kjærleik er ein av ingridiensene...

I tanker

I haven vandrer en prestemann.

Han tenker alvorlig på Gud.

Da lister lett over gangens sand

en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser

at piken er såre skjønn.

"Barn" sier presten "se, presten ber,

og du forstyrrer hans bønn."

"Jeg var på vei til min elskede, jeg",

sier piken med senkte blikke.

"Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke.

Og da er det underlig rart av deg,

som tenkte på Gud, - at du så meg!"

Herman Wildenvey

Klikka meg langt på villspor ut i nettverden mens eg venta på ein telefon i dag, der snubbla eg over eit dikt eg ikkje har lest sidan 1989...

FOLK FLEST

Folk flest
er bra folk.

De smiler og hilser og oppfører seg
stort sett fint mot hverandre.

Dette
er et godt utgangspunkt.

Stig Holmås

Fullt av humor med likevel er det alvor i budskapet..

Kjerringa mot strømmen

I denne tid da frihet aktes lite
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemmlig mark
en frihets helgen, større enn Jeanne d’Arc

Hun var av dem hvis nese det var ben i
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig liv i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig !

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte
For hun stakk hun hånden opp, og hånden talt!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot fossen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren forakt mot tyngdekraften!

Hun holdt på sitt, Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges Folkesjel

Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne
Det beste i oss er i slekt med henne.


- André Bjerke -

Halldor Skard var namnet som dukka opp når eg satt og grubbla over kva for ein forfattar eg skulle finne fram i dag...

Ansikt til ansikt

Ansikt til ansikt,
så skremmende nær.
Ansikt til ansikt
kan du risikere
å vinne en venn.
Ansikt til ansikt
blir verden større og farligere.

Del noe, skap muligheter
ansikt til ansikt.
Fortell eller spør om noe
ansikt til ansikt.
Lytt og opplev din venn
ansikt til ansikt.
La kroppen si det samme som ordene.


Halldor Skard 

Eg trur eg har funnet mitt favoritt Gro Dahle dikt...

Silkehansker
Jeg tar på deg med ordene mine,
lar fingertuppene stryke deg over nakken.
Kjenner du bokstavene
berøre deg?
Kjenner du pusten min
i hvert ord?
Avtrykket mitt i hver setning?

Jeg har et ord på fingeren min.
Det ordet er "forsiktig",
slik tar jeg på deg,
med forsiktige fingre.

Gro Dahle

Ingvar Moe har eg ikkje sluppet til på litt over eit år...

Vårmorgon på jorda

Kom, ta mi hand og gå med meg,
eg har ei jord å visa deg,
kom, før det blir for seint
Kjenn, enno angar skogane,
sjå, koss det gror bak plogane,
sjå, vatnet er så reint.
Høyr fuglane på taket,
kjenn dagen kjem tilbake.
Kom, tak mi hand og gå med meg,
eg har ei jord å visa deg,
kom, før det blir for seint
Stiltra deg fram, eg trur vi må
taka litt betre vare på
alt jorda har å gi.
Sjå, skodda stig så stille frå
eng som ligg og grønkast nå,
høyr, gauken gjel i li.
Kjenn morgondogg i graset,
sjå sola skin i glaset!
Stiltra deg fram, eg trur vi må
taka litt betre vare på
alt jorda har å gi ….


 Ingvar Moe 

Har vore lite Ragnvald Skrede, så dikta hans "Den kvite fuglen" får bli dagens dikt...

Den kvite fuglen

Vil einkvan deg vel,
flyg ein kvit fugl or hjarta hans,
kjem til deg
og kvitrar kjærleg.
Vil einkvan vondt,
kjem svart fugl,
set seg på stein,
stirer stingande.
Til kvardags har alle fuglar
mellomfargar.
Men ligg du i avgrunnen,
står du på tinden,
da er alle fuglar
kvite ell svarte.
Gløym aldri aldri
den kvite fuglen
som kom i avgrunnen
og kom på tinden!

Ragnvald Skrede

Det vonde flyt bort er eit av Oskar Stein Bjørlykke sine beste dikt...

Det vonde flyt bort

Det vonde flyt bort
i lag med meg
lenge flyt vi slik
det vonde og eg
vi flyt og flyt
men når
vi har flote lenge
då går eg opp 
på land igjen
åleine

Oskar Stein Bjørlykke 

Dagens dikt er henta fra diktsamlinga "Alene med en himmel." som Stein Mehren gav ut i 1962...

Innenfor alt

Innenfor alt er vi til
er hver lengsel dypere til.Hvert frø
som har mistet sitt tre
er en mulighet til. Med fullbyrdet liv er
det plutselig sår av skjønnhet
i mørket; av smerte og lykke hvert bristende
bristende knoppskjell mot lys

Men innenfor alt skal skjønnhet
engang bli avslørt på blomstrende lepper
og sannhetens gys skal adskille våre
og ord forbli lamme. For innenfor alt
er vi til som i grav, som rop i et hav
som frøenes lysløse rop under jorden

Først da blir vi til
Så plutselig til, alt alt synes fremmed
innenfor alt synes livet fremmed
og helt uforenelig med vår natur. Så innenfor
innenfor alt. Så skjørt. Og av kort tid

Først her
og innenfor alt blir fortvilelse til
som ord til hverandre
som høyere trær og som dypere elver
hvert ord til hverandre
som bryter seg vie gjennom jord og hav
fordi du er til er jeg til
... I mørke skal lys bli til
Først innenfor der vi fortviler
          er kjærlighet til

Stein Mehren

Det er langt mellom kvart dikt av utenlandsk forfattar her inne..,., Eg har jo nevnt at eg i hovedsak vil halde meg til norske diktera her, ta med litt skandinavisk, men berre heilt unntaksvis bevege meg lengre vekk naar eg leita fram dikt... men i dag bevege eg meg til Polen igjen...

Notat

Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;
å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;
å skille smerte
fra alt som ikke er det;
å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;
En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;
og i det minste en gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;
og å følge en gnist i vinden med øynene;
og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig

Wisława Szymborska

På youtube fann eg lydopptak av Gunvor Hofmo som las Fra en annen virklighet, så i dag dele eg baade diktet skriftlig og med forfattarens eiga stemme...

Fra en annen virkelighet

Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.

Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.


Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.

Gunvor Hofmo

Ser det er ei stund sidan eg la ut ein sang... får henta fram Siri Nilsen igjen... det er aldri feil...

Usikker paa om eg kjem paa nett i maaro saa eg legg like godt ut eit ekstra dikt naa...

DEI TUSEN KVINNERS KVELD 

Så møter eg atter dei tusen
som aldri har sagt eit ord,
møter dei her i salmesusen
over ein nedgraven dag
og bortgløymd jord.
Dei tusen kvinner som skapar om
parken med blomar og poppelsus,
skapar han om til drøymde hagar,
hagar kring drøymde hus.
Dei raude munnar
er berre blødande sår
over dei såraste hjartegrunnar.
Bylgjande hår—
Føter og timar—som går og går—
Kvi er det så langt imellom oss?
så langt at berre dei raude munnar
og berre dei blinde augo lær
her i dei heilage lundar,
der elskhugsnatta og døden er nær.

Tor Jonsson

Eit pittelite Tor Ulven dikt har eg funnet fram i dag...

Døden sover.

Når du vekker den
snur den ansiktet
mot deg.

Den puster, den lever.

Tor Ulven

Eg er ikkje heime med tilgang til bokhylla mi, og har ikkje noko Gene Dalby paa maskina... men det er liksom ikkje noko anna eg vil legge ut... saa etter masse leiting og styring er eg klar til aa dele dagens dikt...

ULYKKE

Først tegnet
Jeg et kart
Så fulgte 
Jeg veien

Pilen var ment
Som en retningsviser
Men den
Traff meg i hjertet

Gene Dalby

Har nevnt det før... Inger Hagerup har aldri vore blant mine favorittar... ser kvalitetar der, men ho treff meg sjeldan... men som kjent er så er ingen regel utan unntak...

To tunger

To tunger har mitt hjerte.
to viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.
Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbelt form.
Der kurrer det en due.
der hvisler det en orm.
To tunger har mitt hjerte
hør på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.

Inger Hagerup

Eit Hans Børli dikt som er verdt aa tenke over og ta med seg vidare...

ETT ER NØDVENDIG

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å TA BOLIG I SEG SELV.

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Voggesang for ein bytting har eg ikkje posta her endo... det er jammen på tide...

Voggesang for ein bytting

Bysse bysse stort stygt barn.
Troll blir du kalla med rette.
Digraste gryta må hengast i jarn
om du skal få din mette.
Vogga du ligg i er snart for trang,
du kavar og skrik og vil opp i mitt fang.
Tung er du, tung – og natta blir lang
for den som må bysse ein bytting.

Du er ikkje barnet mitt,
men eitt som er på meg tvinga.
Mitt barn var lite og vakkert og blidt,
og vermde så mjukt mot bringa.
Alle som ser deg, gir meg det råd
at eg burde plage deg, lugge og slå,
så vart du vel henta, så kunne eg få
tilbake det barnet eg miste.

Bysse bytting stor og stygg
-sjå ikkje såleis på meg.
Eg skal ikkje slå deg, ver du trygg,
og ingen skal ta deg frå meg.
Den andre er kvarmanns gull der han er,
men du, du er hata av alle her,
så trengst det da visst at eg har deg kjær.
– No trur eg du endeleg sovnar…

Halldis Moren Vesaas

Under himmelen av Hans Børli er ein fin start på dagen...

Under himmelen

Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen sto alltid
åpen over meg.
Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske. Jeg har
erkjent storheten i det
å være så uendelig liten.

Hans Børli

Sjølv om Ragnvald Skred aldri har vore ein av forfatterane eg har lest mest av, så har han meir enn nok gullkorn til å delast her for andre gong...

Vera sitt eget lys

På havsens botn
lever fiskar i stint mørker
Men dei er ikkje blinde
dei lyser sjølve
mot ferd og farar

Vi er sjølve fiskar
i et mørkare hav
men vi er ikkje blinde

Sol skal finnast
men vi ser ikkje sol
Manns einaste von
er å vera sitt eige lys

Ragnvald Skrede

Alt for lenge sidan eg la ut noko av Halldis Moren Vesaas...

Å vera i livet

(Tre vers til mor)

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas.

Her kjem eit lite dikt av Rolf Jacobsen

Nattfugl

Kråkene er nattens fugler.
Tungt kommer de ut av demringen
og speider på oss med stenkullsøyne
hele dagen og med hårde skrik,
at vi ikke skal fortape oss i lyset.
Tunge skygger over takene,
mørke vinger på rutene
binder trådene sammen
fra natt til natt.

Rolf Jacobsen

Satt og bladde i Tarjei Vesaas si dikt samling "Liv ved straumen" og fann dette diktet eg vil dele i dag...

Heim i kveld


Det blå kom fram frå bortom
alt som ter,
og klær eit kveld-dimt fjell
som du står ser.
Det blå er inni deg
og ventar der.

Det blå syng lydlaust,
djupnar imot svart.
Det er ditt fjell når du
kjem heim frå fart.
Det talar aldri om
kva livet vart.

Det stumme fjell som styrer
straumens gang,
og trøytte mann som styrer
mot eit fang
står like stille
i den dimme sang.

Tarjei Vesaas

I dag har eg henta fram eit Jan Erik Vold dikt...

IKKE ALLE KJÆRTEGN

Ikke alle kjærtetegn
lykkes. Noen
går i vasken og
jeg trekker meg tilbake 
med et fåret
smil. Men noen 
lykkes.

Jan Erik Vold