mandag 20. april 2015

Diktet som kjem her har eg funnet utanfor norske grensa, finlandssvenske Solveig von Schoultz ...


Dalen

Ingen tog dig i handen och sa:
passa på.
Detta är nu.
Dalen du ser med slingrande vatten
med gömmande skogar och mild luft
med ängar och gröna källor
denna dal bär namnet Kärlek.
Ingen sa:
gå långsamt.
Akta dig för att färdas alltför fort
att tro på en annan dal
en större som du hört om
det finns ingen annan
inte för dig
dröj kvar
prägla vart löv i minnet
Ingen sa:
detta är nu.
Detta är mycket.
Detta är tillräckligt.
Alldeles ensam sprang jag genom dalen
först när jag såg mig om förstod jag:
den såg ut så.
Det var den.

Solveig von Schoultz 

søndag 19. april 2015

Må nesten gi plass til Jens Bjørneboe i dag, han har eg ikkje posta mykje av...


BARNDOM

En stillhet brutt av sprøde timeslag
omkring meg og i verden! Jeg fornemmer
fra gatesneen andres barnestemmer,
og har vært syk en måned og en dag.
Jeg er så trett, og alt er noe annet
enn andre dager. Det er godt å gjøre
seg flat og stille under teppet – høre!
- og ikke ha vært med og ikke blandet
sin stemme med de andres til et kor
av glassklar lyd med kolde, skarpe kanter!
Langt borte kan jeg høre dagen gå.
Jeg har hatt feber lenge, og jeg tror
at jeg fikk frukt av noen voksne tanter
som var alvorlige med kåpe på.
-

Jens Bjørneboe

lørdag 18. april 2015

Åse-Marie Nesse endte eg med å hente fram i dag...


 Fra hennes dødsannonse

Ingen kan klare å tenke på
Døden hele tiden.
Livet trenger seg på med sitt
veldige nærvær
fyller lungene med luft
og hendene med daglige småting
skjønnheten lister seg inn
i sansene, fra alle kanter
med ufattelig sprengkraft.

Jeg har ingen bønn på
leppene lenger
jeg sier bare takk for mitt liv.

Åse-Marie Nesse

fredag 17. april 2015

Kvifor ikkje starte dagen med Inger Lise Rypdal sin sang om fru Johnsen..?

Inger Lise Rypdal 
Fru Johnsen 




Eit Vinje dikt som kan ver verdt å ha i tankane...

Den verste Tru

Seg sjølv i alt at lita paa
er verste Tru, som finnst:
Dei beste tankar tidt vi faa
af deim vi trudde mindst.

Den Manna-Munen liten er
blandt Folk med Folkevit:
Ein Auga for det grøne fær,
og Ein for annan Lit.

Den Mann, som trur han alting kann
og veit det beste sjølv,
og ikki trur ein annan Mann,
den Mann er ingen Døl.

Aa. O. Vinje

onsdag 8. april 2015

Jan Magnus Bruheim gir alltid ein god start på dagen...


Den ansamme

Han har ikkje stund å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å ta det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Jan Magnus Bruheim

tirsdag 7. april 2015

Dette er ein slik dag som rett og slett treng ein telemarks forfattar...


Alle dei vårar 

Sa steinen:
Er eg kald?
er eg hard?
eg – som fangar soli inn
og let mosen få jord?
Sa mosen:
Er eg trist
er eg grå?
eg – som let linnea vandre på meg?
let ho leike med rosa klokkur?
Sa linnea:
Er eg veik
lett forgjengeleg?
eg – som fær auga til å vente
vente på alle dei vårar?
Auga
stirer stirer -
lengst inni seg samlar dei lykke
- den varme lykka -
frå steinen frå mosen
frå vesle linnea -

 Aslaug Vaa