torsdag 30. juni 2016

Dette vert starten på ei rekke innlegg om det å vera ung... Dikt 1 av 10


I dag snubbla eg over ein diktsamling eg drog med meg frå eit loppemarked for nokre år sidan. "Ung i dag" heiter den, det er eit knippe norske forfattera som har bidratt med sine ord, sine tankar om det å vera ung. Har kikka litt i den i dag og det var absolut fleire gode tekstar der, så dei neste 10 dagane tenkte eg legge ut eit dikt om det å vera ung...
Eg lar Øystein Wingaard Wolf få sleppe til først...




PUBERTET 

Ennå uforløst fra drømmen
om å spille en rolle i verden, 
ser jeg meg om etter utganger
i min families veksthus.           Ingen!
Som i en livmor som ikke har åpnet seg
lager jeg bobler i blodets drømmeatmosfære
mens min mor blir brent som heks
og min far sliper  offerøksen.

Selv den usleste hund har et navn
og den minste hær har en fiende,
men jeg vet ennå ingen ting
om å måtte lystre en stemme,
om retninger, eller virkelige kriger.
Dagene bare faller ut av mitt liv
som småpenger fra en lomme.

Spør ikke hvilken hånd jeg vil ha.
Spør ikke etter forstandens nøkkel.
Min hjerne driver dank
på rasløshetens strand,
som en konge i eksil.

                Øystein Wingaard Wolf